Hvis du har brukt noen form for tid på å satse på hesteveddeløp, vil du uten tvil være klar over at det er noe som heter Grayhound Racing. Dette er et annet stort sportsarrangement som du kan satse penger på. Ofte kontroversiell – langt mer enn hesteveddeløp. Grayhound Racing er ikke lovlig overalt. Og det er noen få ting du kanskje vil vite før du setter et spill på disse nydelige hundene. Før det, for de av dere som ikke er kjent, må vi se på Grayhound Racing generelt, med utgangspunkt i dens opprinnelse.
Greyhound racing stammer opprinnelig fra kursing, der hunder jager hare. I 2912 oppfant Owen Patrick Smith den kunstige haren, et mekanisk apparat som går langs en skinne rundt en oval krets. Prinsippet bak dette var å stoppe unødvendig avliving av hare hvis hundene tok dem. Systemet ble til slutt transportert til Storbritannia i 1926, hvor det har vært i bruk siden. Rett etterpå ble Greyhound Racing Association dannet for å styre greyhound racing i Storbritannia. Mens American International Greyhound Racing Association styrer sportssiden.
På 1940-tallet så rundt 34 millioner mennesker greyhound racing, før sporten så en kraftig nedgang i fremmøtet på 1960-tallet. Siden den gang har fjernsynsdekning nesten blitt droppet. Lavere skatt på sportsbetting og store sponsoravgifter har bidratt noe til å bringe sporten tilbake til mainstream. Men det er mye motstand blant interessegrupper.
Dagens vindhundløp står overfor mange hindringer. Det er dyrerettighets aktivister som ønsker at sporten blir forbudt. For å motvirke dem har nye racingkoder blitt utviklet. Og nye regler for å sikre at alle hundene blir behandlet godt, og at profesjonelle kenneler og trenere er involvert i sporten. Moderne Grayhounds får utmerket medisinsk behandling og blir testet for å sikre at de ikke blir dopet. En praksis som er vanlig i begynnelsen av det tjueførste århundre. Det er også adopsjonsgrupper på plass for å sikre at hunder som har kommet til en slutt på deres “racingdager”, blir huset og ivaretatt.